Landskapet
glir over i belter med lavtvoksende strandplanter. Lengst vekk fra sjøen
er det områder med skrinn furuskog på kollene og frodig løvskog i
klovene.
Den aller
største delen av nasjonalparken er under havoverflaten. Her går det fra dyp
på 470 m til grunne partier med skjær som stikker opp over
havoverflata.
Langs
deler av Hvalerrenna er det en nesten 200 m høy vertikal fjellvegg under
vann. Hvalerrenna er en del av ytterkanten (forkastningssonen), av et
område rundt Oslofjorden som ble danna da jordskorpeplaten begynte å
sprekke opp for omtrent 300 millioner år siden. Oppsprekkingen førte til at
området sank ned langs slike forkastninger, og nye bergarter ble dannet
oppå de gamle. Dette området er dermed geologisk yngre enn det over 800
millioner år gamle grunnfjellet ellers i Østfold.
Geologisk er det stor variasjon fra svabergene med sin glattskurte og runde
granitt og gneis på Hvalerøyene, til den knudrete bergarten
rombeporfyrkonglomerat på Søsterøyene og Struten. På denne sjeldne
bergarten ville du ikke like å gå barbeint.
(25.03.2010 Oppdatert: 01.06.2010)