Facebook| Twitter Skriv ut

Strandet finnhval ved Vesterøy

Finnhval er ikke et typisk syn i Ytre Hvaler nasjonalpark. Likevel ble det tirsdag 10. mars 2015 funnet en strandet finnhval i Maritangsundet (nordre Vesterøy) like utenfor nasjonalparken. Når Hvalen først strandet ble det gjort et forsøk på å redde den ved å trekke den tilbake ut på fritt vann. Etter tre dager dukket den opp på Hvaler igjen, død.

Den hardt skadde finnhvalen døde 3 dager etter at den strandet i Maritangsundet.

Den hardt skadde finnhvalen døde 3 dager etter at den strandet i Maritangsundet.

Foto: Marit Winther-Janson / Statens naturoppsyn

Finnhvalen, Balaenoptera physalus, er den lengste av bardehvalene og neststørste blant hvalene. I våre farvann blir hunnhvalen omtrent 24 meter lang og hannhvalen omtrent 10% mindre. Hannhvalen som ble funnet i Maritangsundet var omtrent 19 m, noe som tyder på at den ikke var fullvoksen enda.

Finnhvalen har et asymmetrisk fargemønster. Underkjeven er mørk på venstre side og lys på høyre side.

Finnhvalen har et asymmetrisk fargemønster. Underkjeven er mørk på venstre side og lys på høyre side.

Foto: Marit Winther-Janson / Statens naturoppsyn


Finnhvalen er en vandrende hvalart og er fredet i norske farvann. Med en gjennomsnittsfart på 15 km/t er de raske svømmere. Om vinteren holder de seg i tempererte farvann hvor de parer seg og føder kalvene sine. Om sommeren trekker de nordover mot de rike beiteområdene rundt Svalbard og Grønland. Her feter de seg opp på planktoniske krepsdyr, stim-fisker og blekkspruter. Det er anslått at de kan bli opptil 100 år gamle.

Blant de store hvalene er finnhvalen også en av de mest utsatte for kollisjoner med skip. De holder seg stort sett til de øverste 200 meterne av vannsøylen og finnes i alle verdenshav. Finnhvalen i Maritangsundet blødde kraftig og var tydelig hardt skadet. Om en kollisjon hadde forårsaket disse skadene er uklart.

Det finnes mange årsaker og teorier om hvorfor hvaler strander. Med så lite informasjon om hendelsesforløpet til denne strandingen, er det vanskelig å spekulere rundt årsaken til strandingen. Det som foreligger tyder på at dette dreide seg om en hval som var syk eller så skadet at den forvillet seg helt utenfor området sitt og fant seg en grunn bukt hvor den kunne dø. Kanskje blir det mer klarhet i saken når Universitetet i Oslo og NIVA har undersøkt spekkeprøvene som ble tatt.

Universitetet i Oslo, ved Jens Ådne Rekkedal Haga, tar spekkprøver av hvalen.

Universitetet i Oslo, ved Jens Ådne Rekkedal Haga, tar spekkprøver av hvalen.

Foto: Marit Winther-Janson / Statens naturoppsyn


Tekst: Marit Winther-Janson, Statens naturoppsyn

Publisert 10.03.2015